Statsborgerprøven 2026: alt du må vite (format, pensum, påmelding)

Statsborgerprøven er kunnskapsprøven du må ha bestått for å få norsk statsborgerskap hvis du er mellom 18 og 67 år. Den er på norsk, tas på en datamaskin hos et prøvested i kommunen, og den har det samme pensumet som samfunnskunnskapsprøven. Her finner du alt på ett sted: hvordan prøven er bygget opp, hvem som må ta den og hvem som er unntatt, hvordan du melder deg på, og hva pensumet består av. Alt er hentet fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), UDI og lovtekstene på lovdata.no. Det som er vår egen regning eller vårt eget råd, står merket.

ProSyllabus er en uavhengig læringsside. Vi er ikke en del av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), UDI eller kommunene. Reglene på denne siden er sitert eller oppsummert fra deres egne sider og fra lovtekstene på lovdata.no. UDI avgjør hver søknad, og prøvestedet svarer på spørsmål om din prøve.

HK-dir beskriver prøven slik: «Statsborgerprøven har 36 oppgaver. Hver oppgave har tre svaralternativer, der bare ett svar er riktig.» Du må ha 24 riktige svar for å bestå. Bare 32 av oppgavene gir poeng, fordi HK-dir tester ut fire nye oppgaver i hver prøve. Om du svarer riktig eller galt på de fire, påvirker ikke resultatet [offisielt: HK-dir, Les om prøven]. Du vet ikke hvilke fire oppgaver det er, så svar på alle.

Vår regning: 24 av 32 er 75 prosent. Du kan altså svare galt på åtte av oppgavene som teller, og likevel bestå. Hvor mange som består hvert år, og hvorfor noen ikke gjør det, står i guiden om beståttgrense og beståttprosent (HK-dir oppgir 92,4 prosent bestått i 2025).

Prøven er på norsk, og du velger selv bokmål eller nynorsk. Norsken i oppgavene skal tilsvare nivå A2. Du kan få spørsmålene lest opp med lydfiler mens du tar prøven [offisielt]. HK-dirs reglement for 2026 sier i tillegg at statsborgerprøven har spørsmål «av mer allmenn og hverdagslig karakter» enn samfunnskunnskapsprøven, og at prøven er digital og rettes automatisk [offisielt: reglement 2026, punkt 3.4].

Regelen står i statsborgerloven § 8: «Søkere mellom 18 og 67 år skal ha oppnådd minimum nivå B1 på muntlig prøve i norsk og ha bestått statsborgerprøve. 18-årsgrensen beregnes ut fra søknadstidspunktet» [offisielt: lovdata.no]. Kravet har altså to deler, og statsborgerprøven er bare den ene. Den andre er muntlig norsk på minst B1, som du kan lese om i guiden om norskprøve for statsborgerskap.

UDI sier det samme på sin side om prøvekrav: søkere mellom 18 og 67 år må ha bestått «the citizenship test or the social studies test in Norwegian», og prøvene må være bestått «when submitting your documents to the police» [offisielt: UDI, Wayback-kopi 10. juni 2026]. Det betyr i praksis at resultatet må være klart før du møter hos politiet med dokumentene dine. Alle de andre vilkårene for statsborgerskap, som botid og identitet, står i guiden om krav til norsk statsborgerskap.

Samfunnskunnskapsprøven på norsk teller også. HK-dir skriver: «Skal du søke om statsborgerskap, må du bestå statsborgerprøven eller ta samfunnskunnskapsprøven på norsk» [offisielt]. En samfunnskunnskapsprøve tatt på et annet språk teller ikke. UDI: «If you took it in another language, you must retake it in Norwegian» [offisielt: UDI, godkjente prøver i samfunnskunnskap, Wayback-kopi 9. mai 2026].

Det finnes ingen felles nasjonal prøvedato. HK-dir skriver på siden for prøvestedene: «Kommunene bestemmer selv datoene for samfunnskunnskapsprøven og Statsborgerprøven» [offisielt: HK-dir, Prøvedatoer, sist oppdatert 31. august 2026]. Derfor må du finne datoen der du bor. Slik gjør du det, med HK-dirs egne ord som grunnlag:

Påmeldingen er bindende. HK-dir: du må betale for prøven selv om du ikke tar den, men med sykemelding får du ta prøven en annen gang [offisielt]. Vil du melde deg av, må du kontakte prøvestedet. Prisen bestemmes av kommunen og «kan variere mellom 300–1800 kroner»; den riktige prisen står i påmeldingsportalen [offisielt].

Har du dårlige leseferdigheter, kan du søke om å ta prøven muntlig, og HK-dir skriver at du da ikke trenger uttalelse fra lege eller lignende. Har du syns- eller hørselshemming, må du søke prøvestedet om tilrettelegging; HK-dir regner dette som tilrettelegging som krever dokumentasjon. Har du dysleksi, talevansker eller traumeproblematikk, kan du også ha rett til tilrettelegging, og da må du legge ved en uttalelse fra lege, psykolog, PP-tjeneste eller logoped [offisielt: HK-dir, Be om tilrettelegging].

Ett praktisk punkt til: HK-dir har en melding øverst på prøvesidene om at direktoratet forbereder overgangen til «et nytt system for gjennomføring av prøver», og at personopplysningene som overføres skal være «korrekte og oppdaterte» [offisielt, lest 14. oktober 2026]. Vårt råd: sjekk at ID-nummeret og kontaktinformasjonen din stemmer på Min side før du melder deg på, siden du må vise det samme ID-nummeret på prøvedagen.

Pensumet er ikke en bok. HK-dir: «Statsborgerprøven og samfunnskunnskapsprøven har samme pensum, som ligger på nettstedet samfunnskunnskap.no» [offisielt]. Spørsmålene er hentet fra læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. HK-dir skriver at tekstene handler om tema som «Utdanning, kompetanse og arbeidsliv», «Familie, helse og hverdagsliv» og «Norge før og nå» [offisielt: HK-dir, Øv til prøven].

Til sammen er det 57 leksjoner. Vil du ha alle leksjonene oppført under hvert tema og en sporing av hva du har lest, bruk pensumguiden med alle 13 temaene. Har du bare en uke igjen, er planen for siste uke laget for det. Vil du lese på engelsk først, se guiden om statsborgerprøven på engelsk; selve prøven er likevel bare på norsk.

Vårt råd, ikke et offisielt råd. Prøven måler kunnskap, men på norsk. Derfor lønner det seg å lese leksjonene på bokmål eller nynorsk, selv om du har forstått dem på et annet språk først. Skriv ned ord du ikke kjenner, særlig ord for institusjoner, rettigheter og plikter.

Ta HK-dirs eksempelprøve. HK-dir skriver at eksempelprøven ikke er den samme prøven som du får, men at den er «en god trening i hvordan oppgavene ser ut, og hvordan du svarer på dem på datamaskinen» [offisielt]. Ta den på en datamaskin, ikke bare på mobilen, slik at du er vant til skjermbildet.

Lytt til oppgavene. Siden du kan få spørsmålene lest opp på prøven, kan det være lurt å øve på å lytte til norsk tekst om samfunnet, ikke bare å lese den. Bruk tiden. 60 minutter for 36 oppgaver er 100 sekunder per oppgave (vår regning). Les alle tre alternativene før du svarer.

Øv med spørsmål. Det finnes øvingsspørsmål på norsk med engelsk oversettelse i guiden med 15 øvingsspørsmål, minitesten med ti spørsmål og en øvingsquiz på eksamenssiden.

De to prøvene har samme pensum, men statsborgerprøven er bare på norsk (A2, 36 oppgaver, 24 for å bestå), mens samfunnskunnskapsprøven finnes på 23 språk (38 oppgaver, 26 for å bestå) og bare teller for statsborgerskap hvis den er tatt på norsk. Hele sammenligningen står i statsborgerprøven vs. samfunnskunnskapsprøven, og alt om den andre prøven står i guiden om samfunnskunnskapsprøven.