Samfunnskunnskapsprøven: hvem må ta den, og hvordan bestå

Samfunnskunnskapsprøven er prøven som viser at du har kunnskap om det norske samfunnet. Mange tar den fordi de må: som deltaker i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller fordi de skal søke permanent oppholdstillatelse. Den kan tas på 23 språk, og den har samme pensum som statsborgerprøven. Her går vi gjennom hvem som må ta prøven etter loven, hvordan den er bygget opp, hvilke språk den finnes på, hva den koster og hvordan du melder deg på, og vi gir deg en leseplan for pensumet. Reglene er hentet fra HK-dir, lovdata.no og UDI. Leseplanen er vår, og den er merket slik.

ProSyllabus er en uavhengig læringsside. Vi er ikke en del av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse), UDI eller kommunene. Reglene på denne siden er sitert eller oppsummert fra deres egne sider og fra lovtekstene på lovdata.no. UDI avgjør hver søknad, og prøvestedet svarer på spørsmål om din prøve.

Det er to ulike regelverk som gjør prøven nødvendig, og de gjelder ikke de samme personene. Det ene er integreringsloven, som gir noen innvandrere plikt til å ta prøven som en del av opplæringen. Det andre er utlendingsloven, som gjør bestått prøve til et vilkår for permanent oppholdstillatelse. HK-dir oppsummerer: «Du kan ha både rett og plikt til å ta prøven» [offisielt].

Integreringsloven § 26 første ledd: «Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget en oppholdstillatelse som nevnt i § 27 har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.» Paragraf 27 omfatter tillatelsene i § 9 (blant annet flyktninger, overføringsflyktninger, kollektiv beskyttelse og familiegjenforente med dem) og «andre oppholdstillatelser som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse», med unntak av tillatelsene i § 28 [offisielt: lovdata.no, lest 14. oktober 2026].

Unntak for kollektiv beskyttelse: for personer med oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 (kollektiv beskyttelse, for eksempel mange fra Ukraina) gjelder midlertidige regler i integreringsloven kapittel 6A, i kraft fra 1. juli 2026. Etter § 37 d har de rett, men ikke plikt, til opplæring i norsk, de har «ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap», og plikten til å avlegge prøver etter § 37 gjelder ikke [offisielt: lovdata.no, lest 14. oktober 2026]. Vil de ha permanent oppholdstillatelse senere, gjelder likevel kravet i utlendingsloven § 62, se punkt 2.

Prøveplikten står i § 37: «Deltagere som er omfattet av § 26 første ledd, har plikt til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap.» Prøven i samfunnskunnskap skal gjennomføres innen ett år fra du fikk tilbud om oppstart av opplæringen, med tillegg av godkjent permisjon; fristen gjelder ikke når fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen i samfunnskunnskap, for eksempel for deltakere i videregående opplæring på fulltid (§ 37 annet ledd, jf. § 30 annet ledd) [offisielt]. Selve opplæringen er 75 timer for deltakere etter §§ 27 og 28 og skal gis «på et språk deltageren forstår» (§ 33; heller ikke dette kravet gjelder når fylkeskommunen har ansvaret) [offisielt]. Timer med opplæring i samfunnskunnskap i asylmottak regnes med (integreringsforskriften § 2).

Paragraf 28 gjelder arbeidstakere (utlendingsloven § 23), selvstendig næringsdrivende (§ 25) og familiemedlemmene deres, når tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. De har plikt til opplæring, men ikke rett. Vår lesning av lovteksten: § 37 legger prøveplikten bare på personer i § 26 første ledd, altså ikke på § 28-gruppen. Skal de søke permanent oppholdstillatelse, trenger de likevel bestått prøve, se punkt 2.

Utlendingsloven § 62 første ledd lister vilkårene for permanent oppholdstillatelse. Bokstav e: «utlendingen har bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår» [offisielt: lovdata.no]. UDI skriver at søkere mellom 18 og 67 år må ha bestått den muntlige norskprøven på minst A2 og «the social studies test in a language you understand», og at dette gjelder «everyone, regardless of when you arrived in Norway and the type of residence permit you have held» [offisielt: UDI, Wayback-kopi 16. juni 2026]. Statsborgerprøven står ikke på UDIs liste over godkjente prøver for permanent opphold.

For statsborgerskap teller samfunnskunnskapsprøven bare hvis den er tatt på norsk. HK-dir: «Hvis du skal bruke prøven til å søke om norsk statsborgerskap, må du ta prøven på norsk» [offisielt]. Ellers er det statsborgerprøven som gjelder, se guiden om statsborgerprøven.

Du kan søke kommunen om fritak fra plikten til opplæring i samfunnskunnskap, og fra plikten til å avlegge prøven, hvis du kan dokumentere et minimum av kunnskaper om samfunnet (integreringsloven §§ 29 og 37, integreringsforskriften §§ 24 og 36). Forskriften § 24 lister blant annet bestått prøve i samfunnskunnskap på et språk du forstår, karakter 2 eller høyere i samfunnsfag i grunnskolen, visse vurderinger i samfunnskunnskap i videregående og minst 10 studiepoeng i samfunnsfag om Norge. Det kan også gis fritak når «særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker» hindrer deltakelse (§ 29 annet ledd) [offisielt]. Fritak fra opplæringsplikten etter integreringsloven er ikke det samme som unntak fra prøvekravet for permanent opphold, som UDI har egne regler for; les UDIs side om unntak før du søker.

HK-dir: «Du får 38 oppgaver. De fleste av oppgavene er flervalgsoppgaver som har tre svaralternativer, der bare ett svar er riktig. Det vil også være bildeoppgaver der du må krysse av på riktig sted i bildet.» Bare 34 oppgaver gir poeng, fordi fire nye oppgaver testes ut, og du må ha minst 26 riktige for å bestå [offisielt: HK-dir, Les om prøven]. Prøven varer i maksimalt 60 minutter.

Vår regning: 26 av 34 er 76,5 prosent, og du kan svare galt på åtte av oppgavene som teller. HK-dirs reglement for 2026 sier at prøven er digital og rettes automatisk, og at norsknivået i den norske versjonen «regnes som høyere enn A2» [offisielt: reglement 2026, punkt 3.3]. Integreringsforskriften § 41 sier at vurderingen er «Bestått» eller «Ikke bestått», og at prøvebeviset skal vise om prøven er bestått «og på hvilket språk» [offisielt]. Det siste betyr noe hvis du senere skal søke statsborgerskap.

Samfunnskunnskapsprøven kan tas på 23 språk. Du velger språk på prøvestedet når du skal ta prøven, ikke når du melder deg på [offisielt: HK-dir]. Integreringsforskriften § 35 sier at prøven skal finnes «på et språk kandidaten forstår i den grad det er praktisk mulig» [offisielt]. Finnes ikke prøven på et språk du forstår godt, kan du søke prøvestedet om å ta den muntlig eller med tolk. Kontakt prøvestedet eller kommunen så raskt som mulig etter påmeldingen [offisielt: HK-dir].

Vår sammenligning: samfunnskunnskap.no, nettstedet med pensumet, hadde 13. oktober 2026 språkvalg for bokmål, nynorsk og 22 andre språk, og de 22 er de samme som de 22 språkene utenom norsk på prøvens språkliste. Du kan altså lese pensumet på det samme språket som du tar prøven på. Hindi, tamil, bengali, polsk og litauisk står ikke på listen.

Gratis én gang: «Har du rett og plikt til opplæring i samfunnskunnskap, kan du ta prøven gratis én gang. Da kontakter du prøvestedet der du bor. De vil melde deg opp til prøve» [offisielt: HK-dir]. Er du i opplæring i kommunen, hjelper prøvestedet deg med påmeldingen. Har du brukt den gratis prøven og vil prøve igjen, må du betale prøveavgift (integreringsforskriften § 38) [offisielt].

Alle andre melder seg på selv og betaler. Kommunen bestemmer prisen, som «kan variere mellom 500–1300 kroner». Datoene setter også kommunen; du finner dem i påmeldingsportalen når du har valgt fylke [offisielt: HK-dir].

Påmeldingen er bindende: du må betale selv om du ikke tar prøven. Har du sykemelding, kan du ta prøven senere uten å betale igjen [offisielt: HK-dir]. Vil du melde deg av, kontakter du prøvestedet.

Samme pensum, men samfunnskunnskapsprøven har 38 oppgaver (26 for å bestå), bildeoppgaver og 23 språk, mens statsborgerprøven har 36 oppgaver (24 for å bestå) og bare er på norsk A2. Hele sammenligningen og et verktøy som velger prøve for deg, står i statsborgerprøven vs. samfunnskunnskapsprøven.

HK-dir: «I nettressursen samfunnskunnskap.no finner du tekster som dekker pensum til samfunnskunnskapsprøven. Dette nettstedet kan du bruke uansett om du deltar på opplæringen eller ikke» [offisielt: HK-dir, Les pensum og øv til prøven]. HK-dir skriver at tekstene handler om tema som utdanning, kompetanse og arbeidsliv; familie, helse og hverdagsliv; og Norge før og nå. På nettstedet er de ordnet i 13 temaer med 57 leksjoner (vår opptelling av bokmålssidene 12. oktober 2026).

Tre råd som følger av reglene (vår lesning). Les på det språket du skal ta prøven på, fordi spørsmålene kommer på det språket. Ta HK-dirs eksempelprøve, som HK-dir sier finnes «på flere språk» og viser «hvordan du svarer på dem på datamaskinen» [offisielt]. HK-dir beskriver eksempeloppgavene som flervalgsoppgaver, så vi vet ikke om den også har bildeoppgaver. Og tenk fremover: tar du prøven på norsk nå, kan den senere også telle for statsborgerskap (statsborgerforskriften § 4-2 a), men da må du klare den norske versjonen, som HK-dir regner som høyere enn A2.

Vil du se hver leksjon oppført og krysse av for det du har lest, bruk pensumguiden med sporing av leksjonene. Planen for siste uke er skrevet for statsborgerprøven, men bygger på det samme pensumet.